Dette er kravene for å få forbrukslån

Mange lurer på om de kvalifiserer til å få forbrukslån uten sikkerhet. Kravene fra bankene varierer. Bankene må i tillegg forholde seg til retningslinjer fra myndighetene. Her får du en grundig gjennomgang av hvordan søknaden vurderes, hvem som får lån, og hvem som får avslag. Vi gir deg også tips om hva du kan gjøre for å øke lånesjansene dine.

Det første vi ser på er kravene som bankene opplyser om på nettsidene sine. Disse kan ses på som minstekrav, og selv om du oppfyller samtlige, er det ikke sikkert at lånet innvilges.

Krav til alder

Du må være myndig, det vil si 18 år, for å låne penger av et finansforetak. Dette er også minstekravet hos et fåtall av bankene som tilbyr forbrukslån uten sikkerhet. Blant disse finner vi:

  • Bank Norwegian (Forbrukslån på inntil 600 000 kroner)
  • Re:member (Forbrukslån på inntil 500 000 kroner)

En aldersgrense på 20 år er langt mer vanlig, noe som kreves hos blant annet:

  • Komplett Bank (Fleksibelt forbrukslån på inntil 500 000 kroner)
  • Collector Bank (Forbrukslån på inntil 250 000 kroner)
  • Thorn (Små lån på inntil 100 000 kroner)
  • L’EASY (små lån på inntil 50 000 kroner)

Noen banker krever at du er 21 år, for eksempel:

  • OPP Finans (Forbrukslån på inntil 500 000 kroner)

Den mest vanlige aldersgrensen er 23 år. Dette er kravet hos banker som:

  • Santander Consumer Bank (Forbrukslån på inntil 350 000 kroner)
  • Instabank (Forbrukslån på inntil 500 000 kroner)
  • Easybank (Forbrukslån på inntil 500 000 kroner)
  • Samt en del av sparebankene, blant annet DNB (Forbrukslån på inntil 250 000 kroner)

Det kan også være at banken har en øvre aldersgrense. I så fall er den gjerne på 70 år. Samtidig er det da vanlig at løpetiden ikke kan være lenger enn at alderen overstiger for eksempel 75 år når lånet skal være fullt nedbetalt.

Krav til inntekt

Inntektskravet varierer også. Utgangspunktet er at inntekten må være fast, og den må kunne dokumenteres med Skattemelding og lønnsslipp. Trygdede og pensjonister dokumenterer inntekt med Skattemelding og slippen de får for den mottatte stønaden eller pensjonen.

Selvstendig næringsdrivende må dokumentere inntekt med årsregnskap som er godkjent av revisor eller regnskapsfører, og som regel for de siste tre årene.

Krav til bosted og skatteplikt

Kravet til bosted, nasjonalitet og skatteplikt varierer litt mellom bankene. Noen banker krever at søkeren er norsk statsborger. Andre yter lån også til de som ikke er statsborgere, men da må personen ha såkalt D-nummer. Dette er et midlertidig personnummer som gis til personer med oppholdstillatelse i Norge. I tillegg er det vanlig at søkere med D-nummer må ha hatt skattbar inntekt i Norge i minst 3 år.

Er du norsk, men registrert som utflyttet i Folkeregisteret, vil du sannsynligvis ikke få lån. Er du norsk og midlertidig bosatt i utlandet, for eksempel fordi du studerer i et annet land, eller har midlertidig arbeidsoppdrag utenlands, får du sannsynligvis låne. Adressen du er registrert med i Folkeregisteret er da sannsynligvis en adresse i Norge.

Krav til betalingshistorikk

De fleste tilfeller der det gis avslag på en søknad om forbrukslån, er når søkeren har betalingsanmerkning. Anmerkningen må slettes før en bank vil være villig til å yte lån eller kreditt. Det betyr at gjelden som forårsaket anmerkningen må gjøres opp først.

Noen banker krever også at du ikke har en inkassosak gående. Dette er vanskelig å ha oversikt over sett fra bankenes side, men du plikter å oppgi korrekte opplysninger dersom banken spør.

Det kan gis unntak i enkelte banker selv om du har inkassosaker som er aktive, for eksempel dersom lånet du søker om skal brukes til å refinansiere den ubetalte gjelden som forårsaket inkassosaken.

Bankens kredittvurdering

På sett og vis kan du se på minstekravene vi har listet opp så langt som en døråpner til banken. Oppfyller du kravene, vil søknaden ikke bli avslått automatisk.

Likevel vil bankens egen kredittvurdering være avgjørende. For eksempel kan de komme frem til at det innebærer for stor risiko å låne deg penger, fordi inntektene dine ikke står i forhold til utgiftene.

Ofte avslås lånesøknaden fordi summen det ble søkt om er for høy. I slike tilfeller gir ofte bankene et tilbud om en lavere lånesum. Dersom dette gjelder deg, og du ikke fikk et tilbud om lavere lånesum, kan du be banken om en begrunnelse. Deretter kan du vurdere å søke på nytt om et mindre forbrukslån, både i samme bank som avslo første søknad, og i andre banker.

Krav fra Finanstilsynet

Bankenes kredittvurdering må også ta hensyn til retningslinjene fra myndighetene. Retningslinjene utarbeides av Finanstilsynet, og endres fra tid til annen. For eksempel kan det komme innskjerpelser som har som mål å redusere gjeldsbyrden blant befolkningen.

Dette er retningslinjene som er relevante for forbrukslån og kredittkort (all gjeld som ikke har pantesikring):

  • Banken kan ikke yte kreditt som gjør at låntakerens samlede gjeld er på mer enn 5 ganger brutto årsinntekt.
  • Låntakeren må ha god nok betalingsevne til å tåle en renteøkning på minst 5% på samlet gjeld.
  • Banken må ta hensyn til låntakerens behov for såkalt livsopphold (inntekt nok til å betale husvære, mat, klær, strøm, og andre nødvendigheter).
  • En usikret kreditt kan ikke ha lenger nedbetalingstid enn 5 år.

En samlet vurdering

De aller fleste banker har automatisert deler av søknadsprosessen. Derfor er for eksempel neste gitt at du vil få avslag umiddelbart dersom du har betalingsanmerkninger, eller svært lav kredittscore.

Andre krav, for eksempel alderskravet, lempes det nok på fra tid til annen. En 18-åring vil høyst sannsynligvis få lån i en bank som egentlig har 23 år som alderskrav, dersom økonomien til 18-åringen er mer enn god nok.

Summen av alle punktene vi har nevnt viser at bankene foretar en totalvurdering. Resultatet er at de fleste vil få aksept på en lånesøknad, men det skjer ofte at lånestørrelsen til slutt blir mindre enn det du opprinnelig søkte om.

To veier til bedre renter og lånemuligheter

Du kan ta flere grep som øker sjansene for å få et forbrukslån. De fleste av disse grepene er også aktuelle dersom du vil øke hvor stor låneramme du kan få.

Det som på sett og vis er viktigst, er at du holder et øye med kredittscoren din. Som du kan lese i avsnittet nedenfor er dette noe som tar tid, men som definitivt er vel verdt innsatsen.

Det andre vi fokuserer på (i siste avsnitt) er grep som vil hjelpe umiddelbart.

Forbedring av kredittscore

Din kredittscore regnes ut av såkalte kredittopplysningsbyråer. Scoren baseres på mange faktorer, blant annet alder, inntekt, gjeld, bosted, tilknytning eller eierskap til selskaper, og ikke minst betalingshistorikk. Tallet du ender opp med brukes av bankene til å bestemme om du kan få låne, og vil også innvirke på rentebetingelsene du får tilbudt.

Det tar tid å forbedre en kredittscore, og noen faktorer kan ikke påvirkes (for eksempel alder). Likevel bør du ha et øye på dette, fordi bedre kredittscore vil være til din fordel også senere. Søker du for eksempel om boliglån om 5 år, vil en forbedret kredittscore være til stor hjelp.

Dette kan du gjøre:

  • Betal alltid avdrag på lån og kreditter innen forfall. Jo oftere du er sen med betalingene, desto verre er det for kredittscoren din.
  • Betal også andre regninger innen forfall, og unngå at gjeld ender i inkassosaker.
  • Unngå å ha mange kreditter og smålån på samme tid (det er bedre å refinansiere slik gjeld i et større lån).
  • Unngå å ha høy totalgjeld.
  • Betal ned på lån effektivt og regelmessig (viser betalingsvilje).
  • Unngå å ha tilknytning til firma som har lav kredittscore (eierskap, styreverv).
  • Unngå å endre adresse i Folkeregisteret for ofte.
  • Dersom det lar seg gjøre, prøv å holde inntektene stabile.
  • Dersom det lar seg gjøre, ha en alltid en sum penger stående på for eksempel sparekonto (viser god økonomisk sans, og at du har noe å falle tilbake på).

Grep som virker umiddelbart

Her er noen tips om hva som vil øke sjansene for å få innvilget lånet her og nå:

  • Søk hos flere banker (noe du burde gjøre uansett, for å få et tilstrekkelig sammenligningsgrunnlag).
  • Søk sammen med en medlåntaker (de fleste banker aksepterer dette, men ofte kreves det at medlåntakeren er ektefelle).
  • Søk om en mindre lånesum.
  • Kvitt deg med kredittkort du ikke bruker før du sender inn lånesøknaden.
  • Reduser kredittrammen i kredittkort som du kommer til å beholde.
  • Slå sammen eventuell kredittgjeld og smålån med det nye lånet du søker om. Så fremt du har betalingsevne nok, vil sjansene øke dersom du refinansierer gammel (dyrere) gjeld, samtidig som du låner til noe annet.